<> page <Elde> album page |
SvarthammerenEn mann var i skogen ved nattestidHans skritt var tunge, hans øyne likeså Vinden blåste i hans hår, og regnet pisket i hans ansikt hans skuldre var tynget av grusom byrde, og hans ben ville knapt bære ham Ingen måtte vite hva han hadde måttet se, føle på sin kropp og gjennom lidelse erfare en ravn satt og skottet på ham i et tre, og mannen kunne føle det. Mennesket må ikke søke utenfor sin sti, nå fantes ingen vei tilbake Brått stod han ved et veldig stup og berget glinset svart i regnet gjennom stormen kunne spisse tinder skimtes og under ham et veldig juv. Vår mann stod et øyeblikk i stille andakt og nøt dette storslagne syn så rettet han sin rygg og skrek : Han forbannet månen og han raste mot stjernene, og han spyttet på jorden han trakk så sin pust, -og hoppet |